Strategiplan

i) Tariffavtalene

·    Tariffavtalene skal bidra til å sikre forutberegnelighet i bransjen og bidra til kvalitet og sikkerhet på de tjenestene våre medlemmer tilbyr samt  bidra til å gjøre bransjen konkurransedyktig på kort og lang sikt

o    Forenkle og klargjøre avtalene

o    Stimulere til effektiv bruk av de ansattes kompetanse og arbeidstid.

o    Rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.

o    Bidra til en sunn lønnsutvikling

ii) Tarifforhandlinger

·    Rammebetingelser fra frontfaget og retningslinjer fra NHO skal danne grunnlag for tarifforhandlingene.

o    Frontfaget bør være retningsgivende for lønnsvekst i norsk næringsliv. Dersom lønnsveksten blir høyere enn frontfaget, må virksomhetens lønnsomhet tas igjen gjennom enten bedre kvalitet eller økt produksjon for å være konkurransedyktig i et internasjonalt marked.

o    Forberedelser og gjennomføringer bør skje i nært samarbeid med berørte bedrifter.

o    Forberedelser og gjennomføring av forhandlingene søkes gjennomført på en slik måte at de ikke er til skade eller vesentlig ulempe for andre bedrifter.

o    Forberede krav til forhandlingene så tidlig som mulig.

o    Ferdigstille tariffavtalene raskt slik at de blir registrert i aktuelle arkiv.

iii) Forvaltning av tariffavtaler

·    Tvistebehandling

o    Tvistesaker bør behandles innen 8 dager jfr. Hovedavtalen, eller så raskt som mulig, og slik at tvistebehandlingen er i overensstemmelse med NHO Luftfarts mål for tariffpolitikk.

iv) Aktiv arbeidsgiverpolitikk

·    Arbeide for å ha en aktiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for samarbeide og koordinering der det er hensiktsmessig.

o    Legge til rette for at medlemmene kan ta opp og drøfte tariffspørsmål i NHO Luftfarts fora.

·    Gi innspill til myndigheter og andre samarbeidsparter i forbindelse med utvikling av lov- og avtaleverk.

o    Tariffutvalget brukes aktivt i forbindelse med høringer på aktuelle lover og forskrifter.

v) Kontakt med andre parter i arbeidslivet

·    Holde tett dialog med forhandlings og arbeidsrettsavdelingen i NHO S.

·    Holde god dialog med fagforeningene som har tariffavtale med NHO Luftfart.

vi) HMS

·    Bidra til at bedriften kan tilegne seg nødvendig kompetanse innen HMS.

·    Inneha kompetanse til å gi råd til bedriftene i HMS spørsmål.

·    Arbeide for å redusere sykefraværet i bransjen.

·    Bidra til å utvikle god kunnskap om seniorpolitikk i bransjen.  

i)    Miljø; redusere miljøulempene og bidra til vilkår som sikrer norske selskaper utviklingsmuligheter nasjonalt og internasjonalt.

o    Arbeide for i første omgang å unngå økning i nåværende CO2 avgift på innenriks luftfart, og at avgiftene skal konverteres over til et internasjonalt/europeiske kvotehandelssystem for CO2-utslipp

o    Arbeide for at NHO Luftfarts bedrifter iverksetter NOx reduserende tiltak innenfor rammen av Næringslivets NOx avtale.

o    Arbeide for at Norge slutter seg til et klimakvotehandelssystem i EU, og at norske interesser blir ivaretatt på lik linje med andre flyselskaper i Europa. Et klimakvotehandelssystem bør ikke endre konkurranseforholdene mellom flyselskapene.

o    Arbeide for å få fram riktig informasjon om luftfartens reelle miljømessige betydning, og bidra til en mer nyansert oppfatning om dette hos myndigheter, media og allmennhet.

o    Arbeide for at myndighetene intensiverer arbeidet med miljøstandarder i ICAO

o    NHO Luftfart skal følge opp foreningens miljøpolicy/handlingsplan og koordinere miljøarbeidet i bransjen.

ii)    Infrastruktur; en kostnadseffektiv infrastrukturutvikling, og kostnadsrelaterte og ikke-diskriminerende luftfartsavgifter

o    Arbeide for at staten sikrer nødvendig utvikling av Gardermoen som hovedflyplass. På kort sikt med en kostnadseffektiv og brukertilpasset utbygging av terminal 2. På lengre sikt ved å unngå innebygging, og sørge for nødvendige arealer for en tredje rullebane.

o    Arbeide for at Avinor sørger for kostnadseffektive og gode tjenester. I første omgang betyr dette at;

- De totale luftfartsavgiftene settes lik KPI-1 % for en tidsbestemt periode, og ligge på et internasjonalt konkurransedyktig nivå

- Staten finansierer kjøp av regionale lufthavner med minst NOK 800 mill kr

- Staten bør ikke ta ut utbytte fra Avinor de nærmeste årene

- Omfanget av kryss-subsidieringen bør ikke overskride 500 mill kr.

- - En større andel av investeringsmidlene må gå til lønnsomme tiltak

- Etablere en Service Level Agreement med Avinor som har økonomiske incentivordninger

- Etablere nye konsultasjonsordninger med full innsikt i Avinors økonomi (for den enkelte flyplass)

- Etablere ny uavhengig regulator for fastsetting av luftfartsavgiftene

- Avinors samfunnsoppgaver må finansieres av rett bruker

- Videreutvikle samarbeidet med Avinors flysikringsdivisjon – få opprettet formelle konsultasjonsordninger

o    Arbeide for at ikke-statlige lufthavner kan fastsette lufthavnavgiftene fritt, og ev offentlige tilskudd-/virkemidler må være konkurransenøytrale.

iii)    Samarbeid; utvikle nye og effektive samarbeidsformer med aktuelle myndigheter og politiske miljøer

o    Samarbeide tett med Avinor i aktuelle saker for luftfartsnæringen. Spesielt viktig å komme i tidlig dialog med Avinor i større saker. Arbeide gjennom Samarbeidsforumet, Avgiftsforumet, samt i prosjektgrupper etter behov. Jevnlig kontakt med ressurspersoner i Avinor.

o    Jevnlig kontakt og møter med administrasjon og politisk ledelse i Samferdselsdepartementet. Møter med administrasjonen bør knyttes opp til beslutningstidspunkter i forhold til statsbudsjettet (januar og april), NTP og eierskapsmeldinger. Jevnlig bearbeiding av viktige saksområder, samt at krav/synspunkter mht. budsjett og andre aktuelle saker legges fram tidlig i saksbehandlingen i departementet.

o    Forsterket kontakt med Luftfartstilsynet, jf 5.4

o    Jevnlig kontakt med stortingsrepresentanter i transport og kommunikasjonskomiteen, samt andre sentrale og regionale politikere som har innflytelse på aktuelle saksområder for bransjen. Minst kontakt 2 ganger pr år med alle representanter for transportkomiteen (samlet eller enkeltvis). Gjennomgang av prinsipielt viktige saksområder og aktuelle saker. De mest sentrale politikere må oppsøkes i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, samt ved behandling av stortingsmeldinger som berører luftfarten. Delta på aktuelle høringer.

o    Utarbeide og følge opp egen kommunikasjonsplan

i)  Videreutvikle en målrettet rekrutteringspolitikk som sikrer bransjen god og kontinuerlig tilgang på medarbeidere

o    Analysere bransjens rekrutteringsbehov

o    Utvikle felles virkemidler for å få en god rekrutteringspolitikk for luftfarten

o    Bruke ulike informasjonstiltak – for eksempel nettportaler, hjemmesider, brosjyremateriell, kampanjer, messedeltakelse

o    Samarbeide med beslektede bransjer innen transport og reiseliv

ii)  Gjenreise bransjens renommé som en attraktiv bransje å arbeide i

o    Profilere bransjens muligheter og potensial

o    Etablere en åpen og inviterende rekrutteringsprofil

o    Lage et felles ståsted for hvorfor ungdom bør velge luftfart

iii)  Aktiv bruk av det offentlige opplæringssystemet

o    Inngå samarbeidsavtaler med fylker og skoler samt Forsvaret på aktuelle fagområder

o    Arbeide gjennom de Faglige rådene under Utdanningsdirektoratet

o    Aktiv bruk av lærlingordningen på etablerte og nye områder

o    Utvikle samarbeidsordninger mellom skole og arbeidsliv

o    Benytte etablerte ordninger knyttet til livslang læring

i)    Arbeide for et godt og harmonisert teknisk/operativt regelverk

o    Samordne medlemsbedriftenes interesser/policy på dette området

o     Bidra til at det teknisk/operative regelverk gir et høyt flysikkerhetsnivå i Norge.

o    Sørge for at myndighetene gjennomfører grundige nytte/kost vurderinger av regelverket.

o    Sørge for at det teknisk/operative regelverket i tilstrekkelig grad tar hensyn til særlige nasjonale driftsforutsetninger

o    Sørge for at det teknisk/operative regelverket gir like konkurransevilkår nasjonal og internasjonalt.

o    Samarbeide med Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet om forståelse av - og praktisering av regelverket.

ii)    Konkrete samarbeidsformer

På grunnlag av utarbeidet samarbeidsavtale mellom NHO Luftfart og LT skal det etableres et tettere og mer forpliktende samarbeid med LT. Dette skal medvirke til nødvendig informasjonsformidling og bistand til tilsynet i enkeltsaker og regelverksarbeid, noe som igjen skal gi bedre regelverk og god oppfølging/forvaltning av dette.

o    NHO Luftfart/medlemsbedriftene skal delta på LTs faste konferanser og seminarer

o    Det skal holdes et årlig møte mellom ledelsen i LT og styret i NHO Luftfart.

o    Underutvalgene TEK og OPU skal holde tett kontakt med respektive fagpersoner i LT, og det skal holdes ett til to temabaserte møter i året mellom partene

o    Bransjeutvalget (BRU) skal minst en gang i året ha kontaktmøter med administrativ/økonomisk avd i LT.

o    Når LT setter ned arbeidsgrupper skal berørte underutvalg oppnevne en arbeidsgruppe fra mest berørte medlemsbedrifter som skal følge dette arbeidet, og som skal involveres i LTs utredningsarbeid.

o    NHO Luftfart/medlemsbedriftene skal tilby konsultasjonsmøter med saksbehandlere/leder i LT som deltar på møter i EASA, ev i arbeidsgrupper i EU kommisjonen..

o    NHO Luftfart/medlemsbedriftene skal tilby konsultasjonsmøter med saksbehandlere/ledere i SD som deltar på møter/arbeidsgrupper i EASA, ev i EU kommisjonen.

o    NHO Luftfart skal intensivere den direkte kontakten og oppfølgingen av arbeidet i EASA,  blant annet ved å besvare relevante EASA høringer.