Strategi som svekker norsk luftfart

- Regjeringens fremlagte strategi for norsk luftfart er en skuffelse for næringen. Regjeringen sier det ikke rett ut, men dette er i realiteten en strategi for å bygge ned luftfarten i Norge, sier Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård la fredag frem Stortingsmeldingen «Meld.St.10 Bærekraftig og sikker luftfart». Meldingen beskriver utfordringene luftfarten sliter med etter to år med svært lav aktivitet på grunn av covid-19 og et år med høye drivstoffkostnader, som følge av krigen i Ukraina. Stortingsmeldingen har også en god gjennomgang og beskrivelse av klima- og miljøutfordringene for norsk luftfart.

- Regjeringen har forstått at flybransjen sliter, men ser ikke utfordringen med voksende kostnader som følge av nye klimakostnader både nasjonalt og innenfor EU. Særnorske avgifter "på toppen" av økende klimakostnader i EU vil svekke omstillingsevnen og konkurransekraften til norsk luftfart. Regjeringen forstår ikke at ekstra kostnader i norsk luftfart vil svekke den norske næringen med dårligere mobilitet og høyere priser, og færre arbeidsplasser. Og det blir ikke "grønn omstilling med røde tall", sier Lothe som peker på de store investeringsbehovene luftfarten står foran i årene som kommer.

- Flyreiser gir utslipp av CO₂, men vi skal huske at CO₂-utslipp fra flygninger i alle EU-land, Norge og Island er en del av et felles kvotemarked for CO₂. Det betyr at disse utslippene er regulert og vil gå mot null i 2050, sammen med utslipp fra blant annet norsk industri. Også CO₂-utslipp utenfor Europa (EØS) vil bli regulert, men ikke like strengt, sier Lothe.

- Regjeringen har varslet at den vil inngå bransjevise Klimapartnerskapsavtaler med sikte på gjennomføring av tiltak som skal kutte klimagassutslipp. Vi håper at regjeringen tar imot en utstrakt hånd fra luftfartsnæringen for å diskutere reelle tiltak som møter omstillingsbehovet i norsk luftfart, sier Lothe.

Utvikling i klimakostnader for flybransjen i Norge:

• De samlede klima- og miljøkostnader pålagt av nasjonale og europeiske myndighetene vil øke fra 4,4 milliarder kroner i 2023 til knappe 7,1 milliarder kroner i 2030, slik det nå ser ut.
• Det aller meste av dette er nasjonale avgifter: flypassasjeravgiften og CO₂-avgiften utgjør til sammen tre milliarder kroner i 2023. De nasjonale ekstrakostnadene vil øke til vel 4,3 milliarder kroner i 2030.
• All europeiske luftfart vil få økte klimakostnader i årene fremover, fordi antall frikvoter for luftfarten reduseres til null i 2026 og fordi det blir et pålegg om å blande inn stadig mer bærekraftig drivstoff. I 2030 er disse tiltakene beregnet å koste vel 2,8 milliarder kroner, og de vil øke enda raskere mot 2035 og 2040.

Kontakt:

Torbjørn Lothe, adm dir NHO Luftfart, 902 07 593, torbjorn.lothe@nho.no