Regjeringen varsler gigantregning for flypassasjerene og flyselskapene

Publisert

Avinor, som driver 43 av landets flyplasser, er i store økonomiske problemer. Dette skyldes færre reisende enn forventet, at passasjerene bruker mindre penger på flyplassene, etterslep på investeringer og for liten evne til å kutte kostnader. Regjeringen varsler i forslaget til statsbudsjett for 2025 at Avinor skal få øke sine lufthavnavgifter utover den generelle prisstigningen i inntil fem år.

-         Regjeringen varsler en gigantregning til flypassasjerene og flyselskapene i form av økte lufthavnavgifter, men sier ikke noe om hvordan staten selv skal bidra i årene fremover, sier administrerende direktør i NHO Luftfart Erik Lahnstein.

-         Vi risikerer at flyprisene øker og en svekkelse av rutetilbudet om ikke regjeringen stiller krav om og gir Avinor større rom for å effektivisere. Staten må også stille opp med betydelig mer per penger til selskapet, sier Lahnstein.

Avinor, som driver 43 av landets flyplasser, er i store økonomiske problemer. Dette skyldes færre reisende enn forventet, at passasjerene bruker mindre penger på flyplassene, etterslep på investeringer og for liten evne til å kutte kostnader.

Regjeringen varsler i forslaget til statsbudsjett for 2025 at Avinor skal få øke sine lufthavnavgifter utover den generelle prisstigningen i inntil fem år. For å dempe effekten av avgiftsøkningen det første året, foreslår regjeringen å redusere flypassasjeravgiften for korte reiser fra 85 til 60 kroner, noe som tilsvarer 600 millioner kroner i 2025.

-         Det vil bli dyrere å fly i årene fremover når vi skal fjerne de fossile utslippene. Da kan vi ikke på toppen av dette ha en kraftig økning av næringens lufthavnavgifter. Flypassasjeravgiften er helt uten klimaeffekt og vi bør så raskt som mulig følge etter Sverige og avvikle denne skatten på mobilitet, sier Lahnstein.

De reisende som flyr direkte fra Norge til reisemål utenfor Europa vil oppleve at flypassasjeravgiften for lange reiser går opp i tråd med prisveksten og får dermed en kraftig økning i samlet avgiftstrykk i 2025 når Avinor øker sine avgifter.

-         Resultatet er at det blir enda mindre attraktivt å etablere interkontinentale ruter ut fra Norge og at OSLs posisjon som hub svekkes til fordel for Kastrup og andre europeiske flyplasser, sier Lahnstein.

Løser ikke krisen i Avinor

Avinor utfører en rekke samfunnspålagte oppgaver for helsemyndigheter, forsvaret, politi og tollvesen som Avinor ikke får betalt for. I sitt brev til Avinor 16. november 2023, skrev samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at regjeringen vil "vurdere hvilke samfunnspålagte oppgaver det er hensiktsmessig at staten overtar finansieringsansvaret for, samt eventuelle andre statlige tilskudd til Avinor". Videre varslet statsråden at regjeringen vil se på reglene for salg av taxfree-varer og at regjeringen ville komme tilbake til alle disse sakene i statsbudsjettet for 2025.

I forslaget til statsbudsjett for 2025, er det ikke foreslått at staten overtar finansieringsansvaret for samfunnspålagte oppgaver, det innføres ikke andre statlige tilskudd til Avinor, det gjøres ikke endringer i reglene knyttet til salg av avgiftsfrie varer og det fremmes ikke andre forslag som vil bidra til å redusere Avinors utgifter, øke deres inntekter eller effektivisere Avinors drift.

-         Krisen i Avinor har vært kjent i flere år. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke følger opp de tiltakene de selv har tatt til orde for, sier Lahnstein. Det er oppsiktsvekkende at staten ikke vil betale for utgiftene som helse, forsvar og justissektoren påfører Avinor.

-          Utgifter til å finansiere forsvarets aktiviteter bør gå over skatteseddelen og ikke betales av flypassasjerene. Kostnadsdekning av samfunnspålagte oppgaver er i tråd med prinsippene for god økonomistyring og ville bidratt til bedre prioriteringer, effektivisering og innovasjon, sier Lahnstein.

Avinor må effektivisere mer

NHO Luftfart mener Avinor også selv må gjøre mer for å redusere sine kostnader og organisere sin virksomhet mer effektivt. Det eneste som sies om effektivisering fra regjeringen er et uforpliktende utsagn om at "Avinor må også gi et bidrag gjennom resultatforbedring i egen virksomhet".

-         Dette er altfor passivt. Regjeringen må la Avinor få konkurranseutsette flere aktiviteter og stille tøffere krav til selskapet. Når Samferdselsdepartementet i høst skal fastsette rammene for Avinors avgifter de neste årene, forventer vi at departementet også har klare forventinger til hvordan og hvor mye Avinor skal effektivisere sin drift, sier Lahnstein.

Avinor-konsernet består av to hovedområder, lufthavndrift og flysikring. Avinor har beregnet at konsernet mangler 1,7 milliarder kroner for at lufthavndriften skal gå i økonomisk balanse i 2025 med de krav som eieren stiller. Avinor anslår videre et behov for å øke avgiftene for flysikringsvirskomheten på 550 millioner kroner i 2025.

-         Departementet kommuniserer i budsjettmaterialet ikke hvor stor den samlede økonomiske ubalansen i Avinor er. Det er overraskende at departementet, så langt vi har registrert, ikke på noen måte har informert Stortinget om at også flysikringsdelen av Avinors virksomhet også står overfor store økonomiske utforinger.  Vi er bekymret for at økte flysikringskostnader allerede neste år vil gi flypassasjerene og flyselskapene høyere utgifter, avslutter Lahnstein.