Avinor står i en krevende økonomisk situasjon etter pandemien. Nå varsler regjeringen tiltak for å unngå at flyplasser må legges ned.
- Ingen flyplasser skal legges ned. Derfor varsler vi økonomiske tiltak nå, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.
Pandemien traff luftfarten med stor kraft, og trafikken er ennå ikke tilbake på samme nivå som før. Statseide Avinor står allerede i en utfordrende økonomisk situasjon, og selskapet venter lavere inntekter fremover.
Avinor får sine inntekter fra driften av flyplasser. Overskuddet fra driften av Oslo lufthavn og andre større flyplasser har gjort det mulig for selskapet å drifte ulønnsomme lufthavner i distriktene, men fallet i passasjertall har skapt en alvorlig situasjon for selskapet.
I et brev til Avinor skriver Samferdselsdepartementet at regjeringen vil øke lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner fra 2023 til 2024.
- Økningen i lufthavnavgiftene som flyselskapene betaler til Avinor for å bruke flyplassene, er noe høyere enn prisstigningen, men vesentlig lavere enn det Avinor selv har foreslått. Dette innebærer at vi tar hensyn til det samlede avgiftsnivået for luftfartsnæringen, sier Nygård i pressemeldingen.
Samtidig vil regjeringen også se på andre tiltak, blant annet om staten bør overta finansieringen av oppgaver Avinor i dag utfører for å sikre viktige samfunnsfunksjoner, blant annet knyttet til ambulanseberedskap og grensekontroll.
Regjeringen vil også vurdere om Avinor kan få lov til å selge ikke-taxfreevarer i taxfreebutikkene. Det vil blant annet kunne åpne for salg av lokalproduserte varer.
Samferdselsdepartementet har bestemt at avgiftene flypassasjerer og flyselskap må betale for å benytte norske flyplasser neste år skal øke mer enn dobbelt så mye som den generelle prisstigningen.
- Det betyr økte flypriser, dårligere rutetilbud og svekkelse av de norske flyselskapene, sier administrerende direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein.
- Vår klare forventing er at regjeringen tar grep for at næringens samlede skatter og avgifter ikke øker slik at vi er stand til å opprettholde et godt og ikke for dyrt flytilbud over hele landet, sier Lahnstein.
Flytrafikken er på et vesentlig lavere nivå enn før pandemien og bransjen forventer langt lavere veksttakt i overskuelig fremtid.
- Vi har rett og slett et helt annet luftfartsmarked enn før pandemien. Avinor har ikke lykkes med å tilpasse sine kostnader tilstrekkelig til et vesentlig lavere inntektsnivå og er i fundamental ubalanse, sier Lahnstein
- Flyselskapenes eiere og kreditorer har foretatt enorme nedskrivninger og skutt inn ny kapital i selskapene. Kostnadene er kuttet kraftig. Flyselskapene og de reisende kan ikke på toppen av dette også ta utgiftene for å bringe Avinors virksomhet i balanse, sier Lahnstein.
- Klimagassutslippene i luftfartsnæringen skal ned i årene fremover. Gjennom EUs kvotesystem skal flyselskapene sammen med andre bedrifter redusere utslippene med 62 prosent frem mot 2030. I tillegg skal vi gradvis ta i bruk mer bærekraftig flydrivstoff, et drivstoff som koster tre til seks ganger mer. Det betyr at den årlige utgiften for flypassasjerer og flyselskap vil øke med flere milliarder kroner. Vi har ikke rygg til å bære ytterligere skatteøkninger på toppen av dette, sier Lahnstein.
Luftfartsbransjen er skuffet over at det ikke kommer andre tiltak fra regjeringen for å bedre situasjonen i Avinor.
- Den rekordstore avgiftsøkningen for å fly fra norske flyplasser vil på ingen måte være tilstrekkelig for å løse Avinors fundamentale problemer. Men det gjør at en båt som tar inn mer vann enn det man klarer å øse ut holder seg flytende. Selv om problemene har tiltatt det siste året har Avinor og Samferdselsdepartementet i over ett år vært klar over at Avinor-modellen er i fundamental ubalanse, hevder Lahnstein
- Det er bra at regjeringen omsider varsler en full gjennomgang av Avinors drift og fremtidige investeringsprosjekter. Og det er bra at staten vil se på alle rammevilkår som er viktig for selskapets og bransjens samlede økonomiske bærekraft, sier Lahnstein.
NHO Luftfart mener kraftig lut er nødvendig for bringe Avinor-modellen i balanse.
- Avinor må kutte sine kostnader ytterligere. Vi må skyve på investeringer, vi må nedskalere investeringsprosjektene og vi må akseptere en enklere standard enn det vi har vært vant til, sier Lahnstein.
- Helse, forsvar, politi og tollmyndigheter påfører i dag Avinor kostnader de ikke fullt ut betaler for, og omfanget har økt de siste årene. Regjeringen må rydde opp i dette slik at man følger prinsippene som gjelder for all annen offentlig virksomhet for å sikre kostnadskontroll og effektiv utnyttelse av ressursene, sier Lahnstein.
- Ordningen med statlig støtte til drift av de minste lufthavnene ble avviklet da taxfree-kvotene i sin tid ble utvidet, fly trafikken økte og Avinors inntekter var sterke. Nå har politikerne kuttet i taxfree-ordningen og svekket selskapets inntekter med flere hundre millioner hvert år. Da må staten igjen betale Avinor for å drive de ulønnsomme flyplassene, sier Lahnstein.
