Dyre billetter i nord blir enda dyrere

Det er misnøye med flybillettprisene i Nord-Norge. Det er dyrt, og med den sittende regjeringens initiativløshet må nordlendinger regne med at flyreisene blir enda dyrere.

Nordlys hadde en ramsalt leder med tittelen «Tafatt fra Nygård» den 27. januar, etter at han hadde presentert regjeringens nye luftfartsstrategi. Den karakteristikken har jeg ingen problemer med å slutte meg til.

Regjeringens luftfartsstrategi inneholder knapt noen viktige veivalg. Det er spesielt på ett vesentlig punkt at beskrivelsen skorter: Effekten av allerede vedtatt klimapolitikk på luftfartens kostnader frem til 2030.

Istedenfor å gi en presis analyse av de kostnader det offentlige pålegger flyselskapene og de reisende, hevdet Nygård at avgiftsnivået for luftfarten i Norge er konkurransedyktig i Norden. Det er riktig hvis man kun ser på de avgiftene som betales til Avinor for at flyene skal kunne ta av og lande på flyplassene, men det er jo bare en del av historien.

Resten av historien heter flypassasjeravgift, CO₂-avgift, CO₂-kvotekostnader og ekstrakostnadene for å blande inn biodrivstoff. På toppen av disse avgiftene legges det merverdiavgift når billetten skal betales.

En Boeing-737 betaler 28 000 kroner for å ta av fra Gardermoen. Det er lavest i Norden, men når du legger til de andre avgiftene blir Norge klart dyrest i Norden. Da koster turen mer enn dobbelt så mye som i Nygårds regnestykke.

Og verre skal det bli.

I 2019 summerte disse andre kostnadene seg til 2,9 milliarder kroner, inklusive merverdiavgift. I 2023 øker de til 4,4 milliarder kroner og i 2030 vil de være 7,1 milliarder kroner.

I tillegg legger staten merverdiavgift på alle avgifter og miljøkostnader som inngår i billetten innenlands, slik at de samlede miljøkostnader inklusive merverdiavgifter er enda høyere. I dag er det lav mva-sats på transporttjenester, men det nye skatteutvalget (Torvik-utvalget) foreslo å sette alle satser til 25 prosent (i Danmark er til sammenligning merverdisatsen 0 og i Sverige 6 prosent). Det vil gi en ekstraregning på vel 1,5 milliarder kroner.

Kort sagt: Regn med at det blir enda dyrere med den luftfartsstrategien regjeringen la frem i januar.

Norsk luftfart er på knærne etter pandemien og de økonomiske konsekvensene av den pågående krigen i Ukraina. Flyr gikk konkurs, dessverre. Norwegian måtte gjennom en gjeldssanering og SAS er midt oppe i en, og Widerøe har knapt tjent penger på flere år.

Klimagass-utslippene fra luftfarten i Norge og i hele EØS er regulert på samme måte som det meste av industrien, og vil gå mot null som en del av EUs kvotesystem. Flyselskapene betaler i tillegg CO₂-avgift på utslippet, det gjør ikke Elkem Salten eller de andre industribedriftene.

Vi har ikke noe imot å betale for våre klimagassutslipp og tiltak som reduserer disse. Det vi ikke aksepterer er at vi i tillegg skal betale nesten 3 milliarder kroner i særnorske CO₂ - og flypassasjeravgifter. Å betale for utslipp er greit, å betale for at vi har kunder er ikke greit. Hvorfor ikke innføre en ekstra kinoseteavgift eller en avgift for et sete på Alfheim Stadion? I 2022 betalte reisende til/fra Tromsø mer enn 100 millioner kroner ekstra til staten bare for å sitte i et flysete.

For dem som bor nordpå blir avgiftsbelastningen ekstra høy. De statlig regulerte prisene på kortbanenettet ligger som kjent skyhøyt, og så kommer det en solid dose avgifter på de lange strekningene. Det betyr at en passasjer fra Tromsø som skal på sydentur først må betale en særnorsk CO₂-avgift, kostnader til CO₂-kvoter, flypassasjeravgift, og så attpåtil merverdiavgift på summen av avgiftene igjen, før hen setter seg på et fly ut fra Oslo. Og ut av Norge betales hverken CO₂-avgift eller merverdiavgift. Og er du så uheldig at du starter fra en kortbaneflyplass i Finnmark, får du raskt priser i 10 000 kroners klassen, som NRK har vist flere eksempler på.

Regjeringspartiene varslet i Hurdalplattformen lavere flypriser i nord, og en vurdering av flypassasjeravgiften. Norske aktører skulle "styrkes" og "skatteleggingen skulle ikke stå i veien for å utvikle en levedyktig norsk luftfart". Dessverre tomme ord – så langt. Regjeringen har varslet at den vil inngå bransjevise klimapartnerskapsavtaler med sikte på å gjennomføre tiltak som skal kutte klimagassutslipp. Dette er en god tanke og vi håper at regjeringen tar imot en utstrakt hånd fra luftfartsnæringen for å diskutere reelle klimatiltak som virker, og fjerner det som er en kostbar forskjellsbehandling av luftfarten og som bidrar til høye flypriser i Norge.